Starten
Risbakken bryggeri ble startet i 2014. Der brygges håndlaget øl på tradisjonell metode, basert på få ingredienser. Kortreist vann, malt, humle og gjær inngår i alle brygg. I noen tilkommer ulike krydder, frustrasjoner, trønderske dialektsord, kjærlighet og glede.
To bryggerier er i bruk.
Det ene er en Speidel 50, som er forholdsvis ny i stallen. Det er en tyskkonstruert industrielt preget maskin som nok kommer til å bli brukt som personlig bomberom om det skulle trengs. Et uslitelig bryggeverktøy.
Det brygges også på Brewie, som er et helautomatisert bryggeri. For oss bryggere er dette essensielt: Å kunne brygge konsistent. Et datastyrt bryggeri hjelper på dette, og dette er nok det mest automatiserte bryggeri som noengang er laget.
Gjæring skjer ofte under trykk, som gir noen fordeler - men som også introduserer en hel del muligheter til at ting skal gå *boom* under bryggingen.
Gjæren lager øl
Det sies at bryggeren lager vørter og gjæren lager øl. Godt øl betyr at bryggeren har laget optimale betingelser for de andre arbeiderne i bryggeriet - mikroorganismene! Det er ikke uten grunn at ølbrygging ofte kalles en vaskehobby! Det er hundrevis av genetisk forskjellige gjærsopper tilgjengelig for ølbryggere. De kan produsere dramatisk forskjellige resultater avhengig av temperaturen- og vørteren de blir presentert for. Vi desinfiserer, mesker omhyggelig på forhåndsbestemte temperaturer for å konvertere stivelser i maltet til gjærbart sukker. Vi tilsetter oksygen kunstig, slik at gjærsoppen skal overleve den voldsomme miljøendringen det er å plutselig bli dumpet ned i overflold av sukker og næring.
Gjærens liv og evnen til å formere seg påvirkes naturlig nok av en rekke faktorer. Noen av dem er mengden sukker, ph i vørteren, mengden oksygen som er tilgjengelig og temperaturen. Temperaturkontroll er et viktig moment av gjæringen. Den er viktig på grunn av et lite paradoks. -Når gjæren har optimale betingelser, jobber den for fullt. Dette er en organisme med ganske høy forbrenning. Høy forbrenning betyr mye varme - og ved høyere temperaturer lager de fleste gjærsopper smaker vi ikke vil ha i øl. Paradokset er at når bryggeren har lykkes, så har han lagd seg et nytt problem: Behov for temperaturregulering. Dermed blir glykolkjølere og finurlige arrangementer for å koble varme- og kjøling inn og ut raskt en del av bryggerommet.
Gjæren bruker alt fra et par dager til et par uker på om omdanne sukkerarter til CO2 og alkohol. Da først, har vi øl.